INVITASJON TIL SCENISK ETYDE#1, FRANKFURT a.M
«03:08.38 tilstander av unntak» («03:08.38 Zustände der Ausnahme»)
Av Tore Vagn Lid
JULI, 22. Den mørke datoen. Det er en grunn for at denne nest siste Frankfurt-oppdateringen gjøres i dag: UNNTAKSTILSTANDEN.
I over en uke nå har et researchteam av dramaturgi-studenter ved Goethe-Universitetet her i Frankfurt flankert et kunstnerisk norsk team fra TRANSITEATRET-BERGEN i et omfattende arbeid med å gå opp spørsmålet om unntakstilstandens politiske DRAMATURGI.
Intensiv-seminaret er samtidig første etappe av Tt-B sitt nye, store prosjekt «O3:08.38 TILSTANDER AV UNNTAK», og mitt avsluttende seminar som Hölderlin Gjesteprofessor i Frankfurt.
Målestokker for det politiske mennesket?
Unntakstilstanden beskriver situasjoner hvor normale lover og regler settes ut av spill, gjerne på grunn av en katastrofe eller en uventet hendelse. Det er en kjent sak at kriger og revolusjoner ofte framprovoserer slike situasjoner. Det samme gjelder naturkatastrofer, store ulykker, eller terroraksjoner: Situasjoner og øyeblikk hvor alt må tenkes på nytt, hvor vaner og rutiner forsvinner under føttene våre.
I et stort rom på IG-Farbenhaus (Goethe-Universitetet i Frankfurt) bygges nå en vev av hendelser, side om side: I sentrum av rommet; sekundene, minuttene og timene det tok en mann å sprenge et norsk regjeringsbygg for så å henrette unge sosialdemokratiske politikere på en sommerleir. Rundt denne drepende tidslinjen går det piler og streker ut fra Norge ; hvordan reagerer (om)verden? Hva sies i Tyskland, i Taiwan, i Brasil, på Balkan? Hvordan reagerer ulike samfunn, og ulike mennesker – ikke etterpå – men midt i en slik tilstand av unntak, hvor ingen ennå vet noe sikkert om omfang, årsak og motivasjon; hvor spekulasjoner går i alle retninger; hvor facebook-bilder byttes ut med nasjonale symboler; hvor fortrengte politiske fordommer får spille seg ut på gateplan? M.a.o.: Hva kan unntakstilstanden avsløre som den politiske hverdagen, normaltilstanden, visker ut?
Derfor står – for en gangs skyld – 22.7 ikke alene. Piler og streker går også sørover, og forbinder 22.7.11 til attentatet i München, 22.7. 16 og igjen videre til Paris i kveldstimene 13.11.2015. Hvor er likhetene, hvor er forskjellene?
Generalprøver på virkelighet
Med unntakstilstanden tilspisses altså en situasjon hvor valg må tas og begrunnes av hver og en, uavhengig av tidligere normer og regler. Unntakstilstandens dramaturgi river bort sikkerhetsnettet og ansvarlig gjør hver enkelt. Slik blir unntakstilstanden på mange måter også enkeltmennesket politiske «nullpunkt» og målestokk: hva bestemmer vi oss for når vi ikke lenger kan «handle i tråd med» eller «på ordre fra»? Og like sikkert som at virkeligheten – historisk – har stilt oss overfor slike tilstander, like sikkert er det at framtiden vil bære unntakstilstander i seg; kommende øyeblikk av plutselige vakuum, hvor noen av oss vil måtte handle, eller la være å handle, og hvor resten av oss vil måtte støtte, fordømme eller fortie.
Teater som unntakstilstand: skanse-erfaringer
Teaterrommet har i seg selv et potensial som unntakstilstand: Regler kan løses opp, lover kan oppheves, hierarkier kan snus på hodet, ting kan sies som det ikke er lov å si andre steder og tankeeksperimenter kan tenkes til endes. Stikkord er derfor musikkteateret som grense- eller ( siste)skanse-erfaringer.
Etyde#1, Frankfurt, 25.07
Onsdag førstkommende inviteres de av dere som vil og kan til en første ETYDE #1, en øvelse i unntakstilstandens dramaturgi og samtidig et innblikk både i research-arbeidet i Frankfurt og i mitt eget og Transiteatret-Bergens nye forestillingskompleks.
Så møt opp online. Presis kl. 20.00. Stedet er IG-Farbenhaus, Frankfurt a.M. Og inngangen finner du ved å følge etter denne linken:
Og med denne første etyden, og dette siste seminaret, avslutter jeg snart mitt opphold som gjesteprofessor for allmenn og sammenlignende dramaturgi, sommer-semesteret 2018. Det har vært givende, det har vært intenst, og ikke minst; det har skapt motivasjon – framover!
Herzlich
Tore Vagn Lid